Lønnsglidning

Hva er lønnsglidning?

Lønnsglidning er den delen av den totale lønnsøkningen i en periode som ikke kan forklares av de sentrale tarifftilleggene. Det er altså den «ekstra» lønnsveksten som skjer lokalt i bedriftene - gjennom individuelle forhandlinger, lokale tillegg, ansiennitetstillegg, stillingsopprykk, markedsjusteringer eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken.

Begrepet er sentralt i norsk lønnspolitikk fordi det påvirker den totale lønnskostnadsveksten i økonomien - og dermed inflasjon og konkurranseevne.

Hvordan oppstår lønnsglidning?

Typiske årsaker:

Eksempel

Si at det sentrale lønnsoppgjøret gir et generelt tillegg på 4,0 prosent. Hvis den faktiske gjennomsnittlige lønnsveksten i bransjen ender på 5,2 prosent, er lønnsglidningen 1,2 prosentpoeng.

Betydning i norsk sammenheng

I frontfagsmodellen setter den konkurranseutsatte industrien rammen for hva lønnsoppgjøret skal koste. Hvis lønnsglidningen i andre sektorer (offentlig sektor, tjenesteyting) blir for høy, kan det sprenge rammen og gi økt inflasjon. Derfor overvåker TBU (Teknisk beregningsutvalg) lønnsglidningen tett og rapporterer den årlig.

For arbeidstakere er lønnsglidning ofte usynlig - den skjer gradvis og varierer fra bedrift til bedrift. For arbeidsgivere er det en viktig del av det totale lønnskostnadsbildet som må budsjetteres ut over de sentrale tilleggene.

Relevans for jobbsøkere

Lønnsglidning betyr at den reelle lønnen i en stilling ofte er høyere enn tariffsatsen. Når du forhandler lønn, er det lurt å se på hva markedet faktisk betaler (f.eks. via SSB-statistikk) - ikke bare hva tariffavtalen sier. Lokal lønnsglidning er grunnen til at to personer med lik utdanning og stilling kan ha svært ulik lønn avhengig av arbeidsgiver.