Rekrutteringsguiden
Tilbake til ordlisten
Ordliste

Innleie

Når en bedrift leier inn arbeidskraft fra et bemanningsbyrå i stedet for å ansette selv.

Hva er innleie?


Innleie er begrepet for når en bedrift leier inn arbeidskraft fra et bemanningsbyrå eller fra et annet produksjonsforetak, i stedet for å ansette direkte. Innleieren har det daglige ansvaret for arbeidet som utføres, mens bemanningsbyrået er formell arbeidsgiver og står for lønn, skattetrekk og andre arbeidsgiverforpliktelser.


To typer innleie


Norsk lovverk skiller mellom to hovedformer for innleie, som reguleres ulikt:


1. Innleie fra bemanningsforetak (AML § 14-12)

Dette er "typisk" bemanning - bedriften leier inn fra et byrå hvis forretning er å leie ut arbeidskraft. Denne typen er sterkt regulert, og fra 2023 er adgangen til å bruke den kraftig innskrenket.


2. Innleie fra produksjonsbedrift (AML § 14-13)

Dette er innleie mellom to "vanlige" bedrifter der utleien ikke er hovedvirksomheten. For eksempel kan en byggentreprenør låne ut en kranfører til en kollega i en stille periode. Denne formen har færre restriksjoner, men er også begrenset: maksimalt 50% av utleierens faste ansatte kan være innleid hos andre.


Innstrammingene fra 2023 i detalj


Fra 1. april 2023 ble det innført strengere regler for innleie fra bemanningsforetak. De viktigste endringene:


  • Fjerning av "arbeid av midlertidig karakter": Tidligere kunne bedrifter leie inn ved midlertidig arbeid. Dette grunnlaget er nå fjernet for innleie fra bemanningsbyråer.
  • Hovedregel: Innleie fra bemanningsforetak er nå kun lov ved vikariat eller etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale
  • Kortere kvalifisering: Etter 3 år (tidligere 4 år) har den innleide krav på fast ansettelse hos innleier
  • Totalforbud i Oslo-regionen: Innleie fra bemanningsforetak i byggevirksomhet på byggeplasser er forbudt i Oslo og flere kommuner rundt

    • Konsekvenser av innstrammingene


    Endringene har hatt merkbare konsekvenser for flere bransjer:


  • Bygg og anlegg: Har måttet finne alternative løsninger - egen ansettelse, underentrepriser eller produksjonsinnleie
  • Industri og lager: Strammere bruk av vikarer, mer intern kapasitetsplanlegging
  • Hotell og restaurant: Større sesongvariasjon blir vanskeligere å dekke

    • For noen bedrifter har endringene ført til økte kostnader; for andre har det betydd flere faste ansettelser og mer stabil arbeidskraft.


    Solidaransvar


    Innleier har solidaransvar for at den innleide får riktig lønn og arbeidsvilkår - også dersom bemanningsbyrået ikke betaler. Dette er et objektivt ansvar som ikke kan unngås gjennom kontrakt. Praktisk betyr det:


  • Innleier må sjekke at bemanningsbyrået faktisk betaler sine ansatte
  • Ved tvist kan den innleide kreve lønn direkte fra innleier
  • Innleier kan så kreve regress fra bemanningsbyrået

    • I praksis velger mange innleiere å gjøre kvartalsvise kontroller av at det de betaler faktisk når den innleide.


    Likebehandlingsprinsippet


    En innleid arbeidstaker skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville hatt om innleier ansatt direkte. Dette omfatter lønn, overtid, arbeidstid, ferie, pensjon, fellesgoder og HMS-rettigheter.


    Lovlig vs ulovlig innleie


    Ved ulovlig innleie kan den innleide kreve:


  • Fast ansettelse hos innleier
  • Etterbetaling av lønn og andre ytelser
  • Erstatning

    • I tillegg kan Arbeidstilsynet ilegge gebyr, og grove tilfeller kan anmeldes som straffbart. For innleiende bedrifter er risikoen altså betydelig.


    Alternativer til innleie


    Når innleie ikke er lovlig eller ønskelig, kan bedrifter vurdere:


  • Direkte midlertidig ansettelse: Fortsatt lov på visse vilkår
  • Tjenestekjøp: Kjøpe en ferdig leveranse fra en underleverandør i stedet for å leie arbeidskraft
  • Konsulenttjenester: Der konsulenten leverer et resultat, ikke arbeidstid
  • Fleksible ansettelsesformer: Deltid, timelønn, ekstrahjelp
  • Egne vikarpooler: Interne løsninger for å håndtere fravær

    • Ofte stilte sporsmal