AFP
Avtalefestet pensjon - en tariffavtalt tilleggspensjon som gis til ansatte i bedrifter med AFP-ordning, utover folketrygd og tjenestepensjon.
Hva er AFP?
AFP står for Avtalefestet Pensjon. Det er en tariffavtalt pensjonsordning som kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen. AFP er ikke lovpålagt - den gis bare til ansatte i bedrifter som har tariffavtale med AFP-ordning, typisk gjennom LO-NHO-avtalen i privat sektor eller egne avtaler i offentlig sektor.
Privat og offentlig AFP
**Privat AFP** ble kraftig reformert i 2011 og er nå en livslang tilleggspensjon som utbetales fra 62 år. Den er livslang, kan kombineres med fortsatt arbeid, og reguleres med lønnsvekst. Verdien utgjør typisk 7–15 % av tidligere lønn.
**Offentlig AFP** var tidligere en tidligpensjon fra 62–67 år, men er fra 2025 reformert til en påslagsordning som likner privat AFP - livslang og tilpasset den nye pensjonsreformen.
Krav for å få privat AFP
For å ha rett på privat AFP må du:
Dette er strenge krav, og mange som bytter jobb sent i karrieren mister AFP. Det er derfor viktig å sjekke om arbeidsgiver er med i AFP-ordningen *før* du takker ja til ny jobb etter 50–55 år.
Hvor mye får du?
AFP beregnes av lønn mellom 1 G og 7,1 G, og utgjør ca. 4,21 % per år du har vært dekket. Kompensasjonstillegg gjør at eldre kohorter får mer. Et grovt estimat: en som har jobbet 40 år i AFP-bedrift med snittlønn på 600 000 kr får omtrent 50 000–70 000 kr i året i AFP, i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon.
AFP og fortsatt arbeid
Etter 2011-reformen kan du ta ut AFP og fortsatt jobbe - uten avkorting. Dette gir fleksibilitet og gjør AFP til en "grunninntekt" snarere enn en tidligpensjon. Mange velger å ta ut AFP fra 62 eller 65, men fortsetter i redusert stilling.
Vanlige fallgruver
Hva bør du sjekke?
AFP er en av de mest undervurderte verdiene i et arbeidsforhold - ofte verdt 1–2 millioner kroner over et pensjonsliv. Sjekk alltid om AFP er med før du bytter jobb sent i karrieren.