Oppsigelse

Hva er en oppsigelse?

En oppsigelse er den formelle måten et arbeidsforhold avsluttes på. Den kan komme fra arbeidstakeren selv (frivillig oppsigelse) eller fra arbeidsgiveren (oppsigelse fra arbeidsgiver). I Norge er oppsigelse sterkt regulert av arbeidsmiljøloven (AML) kapittel 15, og arbeidstakere har et av Europas sterkeste stillingsvern.

En oppsigelse fra arbeidsgiver må alltid være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Det holder ikke at arbeidsgiveren "ikke er fornøyd" - det må kunne dokumenteres at oppsigelsen har et forsvarlig grunnlag.

Formkrav til oppsigelsen

AML § 15-4 stiller strenge formkrav til en oppsigelse fra arbeidsgiver. Oppsigelsen skal:

Hvis formkravene ikke er oppfylt, er oppsigelsen normalt ugyldig - og arbeidstakeren kan kreve å fortsette i stillingen og få erstatning. Dette er en av de vanligste årsakene til at arbeidsgivere taper oppsigelsessaker.

Saklig grunn

AML § 15-7 krever at oppsigelsen er "saklig begrunnet". Saklige grunner deles vanligvis i tre kategorier:

Ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold skal det foretas en interesseavveining mellom virksomhetens behov og de ulempene oppsigelsen påfører arbeidstakeren. Alder, ansiennitet, forsørgelsesbyrde og muligheter for annen jobb teller med.

Drøftelsesmøte - en absolutt forutsetning

Før arbeidsgiver tar en beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet drøftes med arbeidstakeren og arbeidstakerens tillitsvalgte, jf. AML § 15-1. Formålet er å sikre at arbeidstakeren får fremlagt sitt syn før beslutningen er fattet, og at arbeidsgiver har hørt den andre siden før en så alvorlig beslutning.

Manglende drøftelsesmøte gjør sjelden oppsigelsen ugyldig i seg selv, men det svekker arbeidsgivers sak kraftig og gir ofte grunnlag for erstatning. I praksis er drøftelsesmøtet et ufravikelig krav i alle profesjonelle arbeidsforhold.

Oppsigelsestid

Oppsigelsestiden følger av AML § 15-3 og eventuelt arbeidskontrakten eller tariffavtalen. Hovedregelen er:

Oppsigelsestiden løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. En oppsigelse levert 15. mars med én måneds frist betyr altså at arbeidsforholdet opphører 30. april.

Rett til å stå i stilling

Et særnorsk og viktig trekk: arbeidstaker har som hovedregel rett til å fortsette i stillingen så lenge en oppsigelsessak er under behandling i rettsapparatet (AML § 15-11). Dette gir arbeidstakeren både inntekt og forhandlingskraft mens tvisten løses, og er en viktig årsak til at mange oppsigelsessaker løses via forlik.

Unntak gjelder ved avskjed og i visse tilfeller ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold, der retten kan beslutte at arbeidstakeren må fratre underveis.

Forhandling og søksmål

Arbeidstaker som mener oppsigelsen er usaklig kan kreve forhandlingsmøte innen 2 uker etter at oppsigelsen er mottatt (AML § 17-3). Forhandlingene skal gjennomføres innen 2 uker etter kravet. Deretter har arbeidstakeren 8 uker på seg til å reise søksmål, eller 6 måneder dersom kravet kun gjelder erstatning.

Vinner arbeidstakeren saken, kan retten enten kjenne oppsigelsen ugyldig slik at arbeidsforholdet fortsetter, eller tilkjenne erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap.

Frivillig oppsigelse fra arbeidstaker

Når arbeidstakeren selv sier opp, gjelder ikke kravet om saklig grunn eller drøftelsesmøte. Men oppsigelsestiden gjelder begge veier - arbeidstakeren må jobbe ut oppsigelsestiden med mindre arbeidsgiver samtykker til noe annet. En oppsigelse fra arbeidstaker bør også være skriftlig, selv om loven ikke krever det, for å unngå tvil om tidspunkt og innhold.

Sluttpakke som alternativ

Mange oppsigelsessaker løses ved at partene inngår en sluttavtale der arbeidstakeren sier opp frivillig mot kompensasjon. For arbeidsgiveren gir dette forutsigbarhet og unngår en lang rettsprosess. For arbeidstakeren gir det økonomisk trygghet og en ryddig avslutning uten konflikt på CV-en. Sluttpakker er vanligere jo høyere opp i organisasjonen man kommer.

Praktiske tips

For arbeidsgiver:

For arbeidstaker: